Sure Ghafir — Vers 10

Ord som trenger forklaring:

• لَمَقْتُ اللهِ: Guds sterke vrede og avsky.
• مَقْتِكُمْ أَنفُسَكُمْ: deres eget hat og selvforakt.
• إِذْ تُدْعَوْنَ: den gangen dere ble kalt.

Tolkning av verset:

De som fornektet Allah og avviste Hans sendebud, vil på dommens dag, når de står ved helvetes porter og ser sine egne onde gjerninger, fylle sine egne sjeler med dyp selvforakt og avsky. I det øyeblikket vil de bli ropt til av helvetes voktere: "Guds vrede over dere i denne verden, da dere ble kalt til tro og avviste den, er langt større enn den selvforakten dere nå føler overfor dere selv." For da profetene og budbringerne inviterte dem til troen på Allah og Hans enhet, vendte de seg bort i hovmod og fornektelse. Nå, i straffens time, innser de sannheten, men angeren kommer for sent. Guds harme over deres stahet og avvisning av sannheten er uendelig mye større enn den smerten og selvhatet de nå opplever i fortvilelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser oss hvor alvorlig det er å avvise sannheten når den kommer til oss, og hvor stor Guds vrede blir over dem som vender ryggen til Hans kall.
• Det minner oss om at vi må benytte oss av muligheten til å tro og handle rettferdig mens vi ennå er i live, før angeren blir nytteløs.
• Det lærer oss at Guds barmhjertighet er uendelig stor, men også at Hans rettferdighet er absolutt – og at ingen kan unnslippe konsekvensene av sine valg.
• Verset oppfordrer oss til å ta imot sannheten med åpne hjerter og ikke la stolthet eller stahet hindre oss fra å følge Allahs vei, for den som søker sannheten oppriktig, vil finne at Allahs dører for nåde alltid er åpne for den angrende.