Sure Al-Jathiya — Vers 21

Forklaring av enkeltord:

• اجْتَرَحُوا – begikk, utførte, ervervet (med sine handlinger).
• السَّيِّئَاتِ – de onde gjerningene, syndene og misgjerningene.
• سَوَاءً – like, likestilt.
• مَّحْيَاهُمْ وَمَمَاتُهُمْ – deres liv og deres død.
• سَاءَ مَا يَحْكُمُونَ – forferdelig er den dommen de feller.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som avviser en feilaktig antagelse: Tror de som har begått onde gjerninger – de som fornektet Guds sendebud, motsatte seg Herrens befalinger og dyrket andre enn Ham – at Vi vil gjøre dem lik dem som trodde på Gud, bekreftet Hans sendebud, utførte rettferdige handlinger og viet sin tilbedelse utelukkende til Ham? Tror de at Vi vil behandle begge grupper likt, både i denne verden og i det hinsidige, slik at deres liv og død blir likeverdige? Aldeles ikke! For selv om den troende og den vantro kan synes like i denne verden – de deler samme jordiske liv med helse, sykdom, rikdom og fattigdom – så er deres skjebner fullstendig forskjellige etter døden. Den troende ender i Paradiset, mens den vantro ender i Ilden. Forferdelig er den dommen de feller når de antar at de vil bli behandlet på samme måte som de rettferdige på dommens dag. Dette er en svært dårlig og urimelig vurdering fra deres side.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Guds rettferdighet er fullkommen; Han likestiller aldri de som handler rett med dem som handler galt.
• Denne verden er ikke stedet for endelig belønning eller straff – den sanne forskjellen mellom mennesker vil bli tydeliggjort i det hinsidige.
• Verset oppmuntrer den troende til å holde fast ved tro og gode gjerninger, og gir håp om at all innsats i Guds vei vil bli belønnet, uansett hvor likt livet kan se ut her på jorden.
• Det advarer mot selvbedrag og falske forhåpninger om at synd og ulydighet ikke vil få konsekvenser.
• Verset bekrefter at Gud ser forskjellen mellom mennesker og deres intensjoner, og at Hans dom er basert på sannhet og rettferdighet.