Sure Al-Ma'ida — Vers 36

Ord med behov for forklaring:

• "Kufr" (كَفَرُوا): Å fornekte Guds enhet og Hans lovgivning, og å avvise sannheten.
• "Fida" (لِيَفْتَدُوا): Å gi noe som løsepenger for å frigjøre seg selv fra en straff.
• "Taqubbila" (تُقُبِّلَ): Å bli akseptert og mottatt.

Tolkning av verset:

De som fornektet Gud og Hans sendebud, og som levde i vantro – selv om de eide alt som finnes på jorden, og like mye til i tillegg, og de tilbød alt dette som løsepenger for å fri seg selv fra straffen på oppstandelsens dag – ville ikke dette blitt akseptert fra dem. Ingen mengde rikdom eller verdier kan erstatte troen eller redde dem fra Guds rettferdige straff. For dem er det en smertelig og pinefull straff som venter, uten noen mulighet for unnslipning eller kompensasjon.

Lærdommer og innsikter:

• Troen er den eneste valutaen som har verdi hos Gud; ingen jordisk rikdom kan veie opp for mangel på tro.
• På dommens dag vil ingen handlinger eller ofre bli akseptert fra de vantro, uansett hvor store de måtte være.
• Verset understreker alvoret i å søke Guds tilgivelse og veiledning i dette livet, før det er for sent.
• Det viser Guds rettferdighet – ingen kan kjøpe seg fri fra konsekvensene av sine valg, men alle kan vende om til Ham i tide.
• For den troende er dette en påminnelse om å verdsette troens gave og ikke ta den for gitt, samt å takke Gud for nåden som fører til frelse.