Sure Qaf — Vers 27

Ord som trenger forklaring:

• قرينه: følgesvennen hans, som refererer til den onde følgesvennen (shaytan) som var knyttet til ham i det jordiske liv.
• أطغيته: gjort ham opprørsk og fått ham til å følge sine egne lyster og avvike fra sannheten.
• ضلال بعيد: en dyp og fjern villfarelse fra rettledningens vei.

Tolkning av verset:

På Dommens dag, når den syndige personen blir holdt ansvarlig for sine handlinger, vil hans onde følgesvenn (shaytan) som var med ham i verden, si: "Vår Herre, jeg har ikke ført ham på villspor eller fått ham til å synde. Han hadde allerede valgt å følge sine egne ønsker og var i en dyp villfarelse, langt borte fra sannheten og rettledningen." Dette er en unnskyldning og fraskrivelse av ansvar fra shaytan, som viser at mennesket selv hadde valgt å følge sine lyster og avvike fra Guds vei, og at shaytan bare var en fristende faktor, ikke en tvingende kraft.

Lærdommer og budskap fra verset:

1. Mennesket har fri vilje og er selv ansvarlig for sine valg. Ingen kan tvinge en person til å synde, og på Dommens dag vil unnskyldninger ikke bli akseptert.
2. Shaytan vil fornekte sitt ansvar for dem som fulgte ham, og dette viser at det å følge shaytan fører til anger og skuffelse i det hinsidige.
3. Verset oppfordrer oss til å ta ansvar for våre handlinger og ikke skylde på andre for våre egne feil. Det minner oss om at vi må søke rettledning og følge Allahs vei, og ikke la oss forlede av verdslige fristelser.
4. Det understreker viktigheten av å være våken og bevisst på shaytans innspill, og å søke Allahs beskyttelse mot hans ondskap, slik at vi ikke havner i en dyp villfarelse.