Sure Adh-Dhariyat — Vers 9

Ord og uttrykk i verset:

• يُؤْفَكُ: betyr "blir vendt bort" eller "blir avledet".
• عَنْهُ: refererer til Qur’anen og profeten Muhammed (fred være med ham).
• مَنْ أُفِكَ: den som er vendt bort (fra sannheten) i Guds evige kunnskap.

Tolkning av verset:

Etter at Allah (Gud) har sverget ved himmelen med dens vakre og fullkomne skapelse, og etter å ha fastslått at de som benekter sannheten befinner seg i en selvmotsigende og forvirret tale om Qur’anen og sendebudet, kommer dette verset for å forklare årsaken til deres villfarelse: Den som blir vendt bort fra troen på Qur’anen og på profeten Muhammed (fred være med ham), er nettopp den som Allah i Sin evige kunnskap har kjent som en som ikke vil tro. På grunn av hans bevisste avvisning av Allahs klare bevis og tegn, blir han fratatt veiledningen og suksessen til det gode. Dette er ikke en urettferdighet fra Allahs side, men en rettferdig konsekvens av personens eget valg om å vende seg bort fra sannheten etter at den er blitt klar for ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Tro og veiledning er en gave fra Allah, men den gis til dem som oppriktig søker sannheten og er åpne for Hans tegn.
• Å vende seg bort fra Allahs bevis fører til at hjertet forsegles, og man mister evnen til å se sannheten.
• Verset advarer oss mot å være arrogante eller sta når sannheten blir presentert for oss, for dette kan føre til at vi blir fratatt veiledningen.
• Det oppfordrer oss til å ydmykt be Allah om å holde oss på rett vei og beskytte oss mot å bli blant dem som er vendt bort fra Hans nåde.
• Verset trøster de troende ved å vise at de som avviser budskapet, gjør det på grunn av sin egen beslutning, ikke på grunn av mangler ved budskapet selv.