Sure An-Najm — Vers 13

Forklaring av vanskelige ord:

• رَآهُ: «så ham» — det vil si profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) så Jibril (Gabriel).
• نَزْلَةً: «én gang» eller «én anledning» — en annen gang, i tillegg til den første gangen han så ham.

Tolkning av verset:

Dette verset bekrefter at profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) så engelen Jibril i hans sanne, opprinnelige skikkelse en annen gang, i tillegg til den første gangen han så ham ved begynnelsen av åpenbaringen. Denne andre gangen skjedde under nattreisen og himmelfarten (Isra og Mi'raj), da profeten ble løftet opp gjennom himmelene. Ved Det ytterste lottreet (Sidrat al-Muntaha) i den syvende himmel, fikk han se Jibril i hans virkelige form — en skapning av enorm størrelse og prakt, som Allah hadde skapt med seks hundre vinger. Dette synet var en del av de store tegnene som Allah viste sin profet for å styrke hans hjerte og bekrefte sannheten av det han hadde mottatt. Profeten ble ikke forledet av synet, og hans blikk vek ikke til siden, men han var standhaftig og lydig mot Allahs befaling.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser Allahs omsorg for sin profet ved å la ham se Jibril i hans sanne skikkelse, noe som styrket profetens hjerte og økte hans visshet.
• Det understreker at det å se Guds engler og hans store tegn er en ære som Allah gir til sine utvalgte tjenere, og at dette er en kilde til styrke og trygghet for dem som bærer budskapet.
• Verset lærer oss at troen på det usynlige er en av islams grunnpilarer, og at vi som muslimer må tro på det Allah har fortalt oss om englene og de himmelske virkelighetene, selv om vi ikke kan se dem med våre egne øyne.
• Det oppfordrer oss til å være standhaftige og fokuserte i vår tilbedelse og lydighet mot Allah, slik profeten var — uten å la blikket vike fra det Allah har befalt.
• Verset minner oss om at Allahs makt og storhet er uendelig, og at det finnes skapninger og virkeligheter i himmelen som overgår vår fatteevne, noe som fyller hjertet med ydmykhet og ærefrykt for Skaperen.