Sure Al-An'am — Vers 162

Forklaring av enkeltord i verset:

• Salat (صلاة): bønnen som utføres på den måten Allah har foreskrevet.
• Nusuk (نسك): slakting av offerdyr i forbindelse med pilegrimsreisen (hajj og umrah), utført for Allahs skyld.
• Mahya (محيا): livet, alle handlinger og aktiviteter i livet.
• Mamat (ممات): døden, og alt som fører til den.

Tolkning av verset:

Allah befaler sin Profet Muhammed (fred og velsignelser være med ham) å si til de som avguder og som vier sine handlinger til andre enn Allah: "Si: Min bønn, min slakting av offerdyr, mitt liv og min død – alt dette tilhører Allah, Herren over alle verdener." Dette betyr at profeten erklærer at hans bønn er ren og oppriktig, kun rettet mot Allah, og at hans offerdyr slaktes i Allahs navn, ikke for avguder, ikke for de døde, ikke for åndene eller for noe annet som de vantro slakter for. Hans liv – alle handlinger, ord og intensjoner – og hans død, er alle underlagt Allahs vilje og skapermakt. Det er Allah som gir liv og tar liv, og alt i tilværelsen tilhører Ham alene, uten noen partner. Ingen har rett til noen del av dette, verken i tilbedelse, slakting eller i livets og dødens styring.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Troens renhet (tawhid) krever at alle handlinger – både de synlige som bønn og slakting, og de indre som intensjon og oppriktighet – er dedikert utelukkende til Allah.
• En muslims liv og død skal være gjennomsyret av bevisstheten om at alt tilhører Allah, noe som gir livet mening og retning.
• Verset lærer oss at slakting av dyr kun er tillatt i Allahs navn, og at dette er en handling av hengivenhet og takknemlighet, ikke en handling for å oppnå andres gunst.
• Dette verset gir den troende en følelse av frihet og verdighet: man er ikke slave av mennesker, tradisjoner eller avguder, men kun av Allah, som er Herren over alle verdener.
• Det minner oss om at døden ikke er slutten, men en overgang til Allah, og at den troende derfor ikke frykter døden, men ser den som en del av Allahs plan.