Sure Al-An'am — Vers 26

Ordforklaringer:

• يَنْهَوْنَ عَنْهُ: De forbyr folk fra å følge Profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) og fra å lytte til Koranen.
• يَنْأَوْنَ عَنْهُ: De holder seg selv langt unna ham og hans budskap.
• يُهْلِكُونَ: De ødelegger eller fører til undergang.
• يَشْعُرُونَ: De merker eller forstår.

Tolkning av verset:

Disse avgudsdyrkerne blant Quraysh-stammen forsøkte å hindre folk fra å tro på Profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) og fra å høre på Koranen. Samtidig holdt de seg selv borte fra ham, slik at de verken lot andre dra nytte av hans budskap eller selv tok imot det. Med denne oppførselen – å villede andre og selv være villedet – påførte de ingen skade på andre enn seg selv. Ødeleggelsen og fortapelsen de pådro seg, rammet kun dem selv, selv om de ikke var klar over at deres handlinger førte til deres egen undergang. De trodde de beskyttet folk mot sannheten, men i virkeligheten stengte de døren til frelse for seg selv.

Lærdommer og innsikter:

• Den som villeder andre fra sannheten, skader først og fremst seg selv, selv om han tror han gjør andre en tjeneste.
• Sannheten er ikke avhengig av menneskers aksept eller avvisning; den forblir sann uansett.
• Å hindre andre fra å nå fram til Allahs veiledning er en alvorlig synd som fører til egen fortapelse, selv om man ikke merker det.
• Islams budskap er åpent for alle, og ingen har rett til å stenge andre ute fra det, for veiledning er en nåde fra Allah som Han gir til hvem Han vil.
• Den som avviser sannheten og holder andre unna den, går glipp av den største skatten i dette livet og det hinsidige – troen og Allahs tilfredshet.