Sure Al-An'am — Vers 47

Ord og uttrykk i verset:

• بَغْتَةً: Plutselig, uten forvarsel.
• جَهْرَةً: Åpenlyst, mens dere ser det med egne øyne.
• هَلْ يُهْلَكُ: Hvem blir rammet av ødeleggelse og straff?

Tolkning av verset:

Si, o Muhammad, til disse avgudsdyrkerne: Fortell meg – dersom Allahs straff kommer til dere plutselig, uten at dere merker eller forventer den, eller åpenlyst mens dere ser den med egne øyne – hvem blir da rammet av denne ødeleggelsen og straffen? Ingen blir rammet, unntatt de urettferdige folkene som har overskredet grensene ved å tilbe andre enn Allah og ved å fornekte Hans sendebud. Straffen rammer ikke de rettferdige, men kun dem som har fortjent den gjennom sin ondskap og sine synder. Dette er en advarsel og en formaning til dem, slik at de kan angre og vende tilbake til sannheten før det er for sent.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs straff kan komme når som helst – enten plutselig eller åpenlyst – og ingen kan forutsi eller forhindre den. Derfor må mennesket alltid være forberedt og vende tilbake til Allah i oppriktighet.
2. Allahs rettferdighet er fullkommen – Han straffer ikke de uskyldige, men kun de urettferdige som har valgt ondskapens vei med viten og vilje.
3. Verset gir håp til de troende: Selv om straffen kommer, vil den ikke ramme dem som er rettferdige og følger sannheten. Dette oppmuntrer til å holde fast ved troen og rettferdighet.
4. Advarselen i verset er en nåde fra Allah, fordi den gir mennesket mulighet til å angre og endre seg før straffen inntreffer. Dette viser Allahs barmhjertighet og omsorg for sine skapninger.
5. Verset lærer oss at ingen synd er større enn å tilbe andre enn Allah og fornekte Hans sendebud – dette er den største urettferdigheten som fører til ødeleggelse.