Sure Al-Haqqa — Vers 20

Ord og uttrykk i verset:

• ظَنَنتُ – betyr her «jeg var viss/overbevist», ikke «jeg trodde» i tvilens betydning.
• مُلَاقٍ – «jeg skal møte» eller «jeg skal oppnå».
• حِسَابِيَهْ – «min oppgjør/rekneskap» (på dommens dag).

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av beskrivelsen av den troende som mottar sin skrift (gjerningenes bok) i sin høyre hånd på dommens dag. Han sier med glede og stolthet: «Ta imot og les min bok!» Deretter begrunner han denne gleden ved å si: «Jeg var i denne verden viss og overbevist om at jeg en dag skal møte min Herre og stå til regnskap for mine handlinger. Jeg trodde ikke på dette som en fjern mulighet, men som en sikker sannhet, og derfor forberedte jeg meg ved å gjøre gode gjerninger og styrke min tro.» Denne vissheten fikk ham til å leve et liv preget av ansvarlighet og fromhet, og nå, på dommens dag, høster han fruktene av sin overbevisning. Han er i et behagelig liv, i en høyt hevet have, hvor fruktene er nære og lett tilgjengelige, og han blir ønsket velkommen med ordene: «Spis og drikk med glede og uten frykt for noe ondt, som belønning for det dere sendte frem i deres tidligere dager i denne verden.»

Lærdommer og visdom fra verset:

• Vissheten om at vi skal møte vår Herre og stå til regnskap er en av de største motivasjonene for å leve et rettskaffent liv. Den som er overbevist om at han skal møte sin Herre, vil ikke forsømme sine plikter eller overtre Hans grenser.
• Troen på dommens dag og oppgjøret er ikke bare en teoretisk overbevisning, men en praktisk realitet som former menneskets liv, handlinger og prioriteringer.
• Gleden og lykken på dommens dag er en direkte frukt av den tro og de gode gjerninger man utførte i denne verden. Den som forbereder seg godt, vil møte sin Herre med trygghet og glede.
• Verset oppmuntrer oss til å leve med et bevisst forhold til vårt ansvar, slik at vi ikke blir overrasket på en dag hvor ingen unnskyldning hjelper.