Sure Al-A'raf — Vers 102

Ord- og uttrykksforklaring:

• ʿAhd (عهد): Her menes pakt, løfte og forpliktelse som Allah tok fra menneskene om å følge Hans sannhet og adlyde Hans befalinger.
• Fāsiqīn (فاسقين): De som har forlatt lydigheten mot Allah, brutt Hans grenser og gått ut av Hans lydighet.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller at Han ikke fant hos de fleste av de tidligere folkene – de som sendebudene ble utsendt til – noen troskap eller oppfyllelse av den pakt og det løftet de hadde gitt. De holdt ikke det de ble pålagt, og de sto ikke ved sine forpliktelser. I stedet fant Han at de fleste av dem var opprørere som hadde forlatt lydigheten mot Allah, brutt Hans lover og vendt seg bort fra Hans veiledning. De var ikke trofaste mot sin pakt, men valgte ulydighet og overtredelse fremfor lydighet og oppriktighet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser alvoret i å holde sine løfter og forpliktelser, særlig overfor Allah. Pakten med Allah er en alvorlig sak, og den som bryter den, faller i en kritikkverdig tilstand.
• Det minner oss om at mange tidligere folk gikk til grunne på grunn av sin troløshet og ulydighet, og at dette er en advarsel til oss om ikke å følge deres spor.
• Verset oppmuntrer den troende til å være blant dem som holder sin pakt, er trofaste mot Allah og følger Hans sannhet, slik at man ikke blir regnet blant de troløse og ulydige.
• Det viser også Allahs rettferdighet: Han sender ikke straff uten grunn, men når folk bryter sine løfter og forlater Hans vei, er det en naturlig konsekvens av deres egne handlinger.
• For muslimen er dette en påminnelse om å alltid søke å styrke sin tro og lydighet, og å bevare sin pakt med Allah gjennom bønn, oppriktighet og etterfølgelse av Hans befalinger.