Sure Al-A'raf — Vers 197

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• "تَدْعُونَ": dere kaller på / dere påkaller (i tilbedelse og bønn).
• "مِن دُونِهِ": utenom Ham (det vil si utenom Allah).
• "يَسْتَطِيعُونَ": de er i stand til / de makter.
• "نَصْرَكُمْ": å hjelpe dere.
• "وَلَا أَنفُسَهُمْ يَنصُرُونَ": og de kan heller ikke hjelpe seg selv.

Tolkning av verset:

Dere som er avgudsdyrkere – de som dere påkaller og tilber utenom Allah, enten det er avguder, steiner, trær eller andre skapninger – de har ingen evne til å hjelpe dere i noen situasjon, verken i vanskeligheter eller i det dere håper på av godt. De kan ikke engang hjelpe seg selv, for de er døde eller livløse objekter som verken har makt eller vilje. De er fullstendig avhengige av andre, og de er ute av stand til å avverge skade fra seg selv eller skaffe seg nytte. Hvordan kan dere da be dem om hjelp og sette dem som partnere til Allah? Dette verset gjentas for å tydeliggjøre at det dere tilber utenom Allah verken kan skade eller gagne – verken dere eller seg selv – og at all makt og all hjelp utelukkende ligger hos Allah alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at ingen skapning, uansett hvor stor eller mektig den måtte virke, har noen reell makt eller uavhengighet. All makt tilhører Allah alene, og derfor bør vi kun vende oss til Ham i alle våre behov.
• Det viser oss at tilbedelse av noe annet enn Allah er meningsløst, fordi det man tilber utenom Ham er hjelpeløst og ute av stand til å gjøre noe som helst.
• Verset styrker den rene monoteismen (tawhid) og renser hjertet fra avhengighet av andre enn Allah, noe som gir den troende trygghet og indre ro, fordi man vet at man har en beskytter som aldri svikter.
• Det inviterer oss til å reflektere over hvorfor vi skulle be til noe som ikke engang kan beskytte seg selv – dette er en naturlig og logisk tanke som fører mennesket bort fra overtro og avgudsdyrkelse, og nærmere den sanne troen på Allah, den Allmektige.