Sure Al-Muzzammil — Vers 14

Ord og uttrykk i verset:

• «Tarjuf» (تَرْجُفُ): betyr å skjelve, riste eller bevege seg kraftig.
• «Katheeb» (كَثِيبًا): betyr en sanddyne eller haug av sammenhopet sand.
• «Mahil» (مَهِيلًا): betyr løs, flytende sand som renner og faller fra hverandre, som sand i en timeglass.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver en av de fryktinngytende hendelsene på Dommens dag. Allah sier at den dagen vil jorden og fjellene skjelve og riste voldsomt, og bevege seg på en måte som mennesker aldri har opplevd. Fjellene, som i denne verden er kjent for sin fasthet og styrke, vil den dagen bli som løse sanddynger som smuldrer og flyter bort. De vil miste sin faste form og bli til sand som renner og spres, før de til slutt blir som støv som blåser bort. Dette viser hvor stor og mektig Allah er, og hvor svake og ubetydelige selv de største skapninger er i møte med Hans makt. Denne forferdelige tilstanden rammer dem som fornektet sannheten og avviste budskapet, og den er en del av straffen og redselen som venter dem.

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Verset minner oss om at all makt og styrke i denne verden er midlertidig og forgjengelig. Selv de mektigste fjellene vil bli som løs sand på Dommens dag.
• Det oppfordrer oss til å ydmyke oss overfor Allah og ikke være arrogante eller stolte av det vi eier eller har oppnådd i denne verdenen.
• Det vekker en følelse av ansvar og alvor hos den troende, slik at man forbereder seg til den store dagen ved å gjøre gode gjerninger og søke Allahs tilgivelse.
• Verset trøster de troende som blir undertrykt i denne verdenen, fordi det lover at urettferdighet vil bli møtt med en dag hvor all makt og styrke hos de urettferdige vil smuldre opp.