Sure An-Nazi'at — Vers 11

Ord som trenger forklaring:

• ʿiẓāman: bein (flertall av bein).
• nakhirah: sprø, råtne og smuldrende bein som har blitt hule og tomme etter lang tid i jorden.

Tolkning av verset:

Dette verset gjengir de vantro som benektet oppstandelsen, og deres undrende og avvisende spørsmål. De sa: "Skal vi virkelig bli brakt tilbake til livet etter at vi har dødd og blitt til råtne, sprø bein som har smuldret bort i jorden?" De mente at dette var en umulighet, og at en slik tilbakekomst ville være en tom og meningsløs påstand. Deres uttalelse kom som et uttrykk for stor forundring og fornektelse av Guds makt til å gjenskape skapelsen. De stilte spørsmålet på en måte som viste at de anså det som helt utenkelig at mennesket, etter å ha blitt til intet og forfalt til støv og råtne bein, kunne bli brakt tilbake til livet igjen. Dette var deres måte å håne og avvise budskapet om oppstandelsen på.

Lærdommer og innsikter fra verset:

1. Verset viser hvor langt mennesket kan gå i fornektelse av Guds allmakt, når det stoler på sine egne begrensede forstandsevner og overser at Skaperen som skapte dem fra ingenting, også har makt til å gjenskape dem.
2. Det minner oss om at troen på oppstandelsen er en grunnleggende del av islamsk tro, og at fornektelsen av den fører til at mennesket mister håpet om Guds rettferdighet og belønning.
3. Verset oppfordrer oss til å reflektere over Guds uendelige makt og visdom, og til å innse at ingenting er umulig for Ham – verken å skape eller å gjenopplive.
4. Det advarer oss mot å følge de vantros logikk som begrenser Guds makt til det de selv kan forstå, og oppmuntrer oss til å underkaste oss Guds vilje med ydmykhet og tillit.