Sure Al-Inshiqaq — Vers 11

Ord- og uttrykksforklaringer:

• ثُبُورًا: Dette betyr fullstendig ødeleggelse, undergang og evig fortapelse. Det er et rop om håpløshet og fortvilelse.

Tolkning av verset:

Når den som får sin gjerningers bok overrakt bak ryggen – og det er han som fornektet Gud – ser sitt fryktelige regnskap og innser sin skjebne, vil han rope på sin egen undergang. Han vil si: «Å, for en ulykke! Å, fortapthet!» – et rop fra et hjerte fylt av fortvilelse og anger, men uten noen redning. Dette ropet kommer etter at han har innsett at han har tapt alt, og at det ikke finnes noen vei unna straffen. Han som i sitt jordiske liv var oppslukt av nytelser og stolthet, uten å tenke på konsekvensene, og som trodde at han aldri skulle vende tilbake til sin Herre for regnskap – nå står han ansikt til ansikt med sannheten han fornektet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss at ingen kan unnslippe Guds rettferdige regnskap, og at fornektelse av sannheten fører til en skjebne som ingen kan redde seg fra.
• Det minner oss om at livet i denne verden er en prøve, og at den som lever i likegyldighet og glemmer det hinsidige, vil angre bittert når sannheten blir åpenbart.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over våre handlinger i dag, slik at vi ikke blir blant dem som roper på fortapelse i det hinsidige, men heller blant dem som mottar sin bok med glede og håp.
• Det viser Guds rettferdighet og visdom: enhver får det han har fortjent, og ingen urett blir begått mot noen.