Sure Al-Fajr — Vers 20

Ord og uttrykk i verset:

• تُحِبُّونَ الْمَالَ: dere elsker rikdom og eiendeler.
• حُبًّا جَمًّا: en overveldende, overdreven og grenseløs kjærlighet.

Tolkning av verset:

Dette verset kritiserer menneskets dype tilknytning til materielle goder. Den viser at mennesket ikke bare er glad i penger og eiendeler, men at denne kjærligheten blir så intens at den tar overhånd og blir altoverskyggende. Denne overdrevne kjærligheten til rikdom fører til at man blir gjerrig, holder tilbake det man burde dele, og nekter å bruke pengene i Guds vei eller til hjelp for de trengende. I stedet for å se på rikdom som et middel til å oppnå Guds velbehag og hjelpe andre, blir den et mål i seg selv. Mennesket samler og hoper opp formue uten å tenke på dets egentlige formål, og uten å huske at alt vi eier er en gave fra Gud som vi vil bli spurt om på dommens dag. Denne holdningen står i skarp kontrast til den rette forståelsen av rikdom, som er å bruke den til det gode og til å oppfylle våre plikter overfor Gud og våre medmennesker.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Kjærlighet til rikdom er en naturlig menneskelig tilbøyelighet, men når den blir overdreven, blir den en åndelig sykdom som fjerner hjertet fra Gud og fra medmenneskelige hensyn.
• Islam lærer oss å ha en balansert holdning til materielle goder – vi skal nyte det som er tillatt, men aldri la rikdom bli vår ypperste bekymring eller vårt høyeste mål.
• Den sanne rikdommen ligger i et tilfreds hjerte og i å bruke det vi har til å hjelpe andre, ikke i å samle på mer enn vi trenger.
• Ved å frigjøre oss fra overdreven kjærlighet til penger, oppnår vi indre fred, generøsitet og en nærere forbindelse til vår Skaper.