Sure Al-Fajr — Vers 5

Ord- og uttrykksforklaringer:

• قَسَمٌ – en ed.
• لِذِي حِجْرٍ – for den som har forstand og innsikt; «ḥijr» betyr her fornuft og forstand.

Tolkning av verset:

I dette verset stiller Allah et retorisk spørsmål for å vekke oppmerksomhet og ettertanke: «Er det i dette – det som nettopp er nevnt av edene – en tilstrekkelig ed for den som har forstand?» Meningen er at de edene Allah har sverget ved – som daggryet, de ti nettene, det partalls- og oddetallsmessige, og natten når den vandrer – er så store og mektige tegn at de alene burde være nok for et fornuftig menneske til å forstå sannheten, ta lærdom og la seg advare. Spørsmålet er ikke ment som tvil, men som en bekreftelse og en oppfordring til refleksjon: Jo, det er absolutt en tilstrekkelig ed for den som bruker sin fornuft. Verset understreker at disse naturfenomenene og tidsperiodene bærer i seg klare bevis på Allahs storhet og makt, og at et opplyst sinn vil se dette og derfor vende seg bort fra synd og uvitenhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah bruker store og mektige skapninger i naturen som bevis på sin storhet, og dette viser at troen ikke er blind, men bygger på fornuft og ettertanke.
• Verset oppfordrer mennesket til å bruke sin intellektuelle evne til å betrakte skaperverket, for jo mer man reflekterer, desto nærmere kommer man Allah.
• Det retoriske spørsmålet viser at Allah ønsker å vekke menneskets samvittighet og få det til å stoppe opp, tenke og endre kurs mot det gode.
• For den som har innsikt, er selv de minste tegn i naturen nok til å styrke troen og frykten for Allah, noe som fører til et liv i lydighet og gudsfrykt.