Sure Yusuf — Vers 14

Forklaring av vanskelige ord:

• ʿusbah (عُصْبَةٌ): En sterk og samlet gruppe mennesker, her referert til som en flokk på rundt ti personer.
• khāsirūn (خَاسِرُونَ): De som taper, som har mislyktes og ikke har noen verdi eller nytte.

Tolkning av verset:

Brødrene til Yūsuf (Josef) sa til sin far, Yaʿqūb, for å overbevise ham om å la dem ta Yūsuf med seg: "Sverger vi ved Gud, hvis ulven skulle ete ham opp mens vi er en sterk og samlet gruppe, så ville vi i sannhet være fullstendig hjelpeløse og verdiløse mennesker." De mente at en slik hendelse ville være umulig, fordi en gruppe på ti sterke menn lett kunne beskytte en liten gutt mot et rovdyr. Dersom de likevel ikke klarte det, ville de være taperne som ikke hadde noen nytte eller styrke, og de ville fortjene å bli sett på som ute av stand til å beskytte selv den svakeste blant dem. Dette var et retorisk argument for å berolige faren og få hans tillatelse, men i virkeligheten hadde de onde hensikter.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser hvor langt mennesker kan gå i hykleri og bedrag, selv overfor sine nærmeste, når de følger sine egne ønsker og misunnelse. Det advarer oss mot å stole blindt på andres ord uten å vurdere deres intensjoner.
• Det lærer oss at sann styrke ikke ligger i antall eller fysisk makt alene, men i ærlighet, gudsfrykt og beskyttelse av de svake. En gruppe som mangler integritet, er i virkeligheten svak, selv om den er mange.
• Verset minner oss om at Guds plan alltid overgår menneskelige planer. Selv om brødrene prøvde å manipulere faren sin, var det Guds vilje som til slutt skjedde, og dette styrker troen på at alltid er den beste beskytter og vokter for sine tjenere.
• Det oppfordrer oss til å være vaktsomme og ikke la oss lure av vakre ord, men å søke sannheten og være rettferdige i alle våre handlinger, slik at vi ikke blir blant dem som taper i denne verden og i det hinsidige.