Sure Ar-Ra'd — Vers 43

Ord- og uttrykksforklaringer:

• «لَسْتَ مُرْسَلًا» – du er ikke sendt (som profet).
• «كَفَىٰ بِاللَّهِ شَهِيدًا» – Allah er tilstrekkelig som vitne.
• «وَمَنْ عِندَهُ عِلْمُ الْكِتَابِ» – og de som har kunnskap om Skriften (de lærde blant folkene i boken).

Tolkning av verset:

De vantro – særlig blant folkene i boken – sier til profeten Muhammed (fred være med ham): «Du er ikke sendt av Allah; du er bare en som hevder å være profet.» Dette er en påstand som uttrykker deres fornektelse av sannheten. Allah befaler profeten å svare dem: «Allah er tilstrekkelig som vitne mellom meg og dere.» Det betyr at Allah selv er vitne på at han er sendt som profet, gjennom de klare bevisene og miraklene som ble gitt ham. I tillegg er også de rettroende lærde blant jøder og kristne – de som har ekte kunnskap om de tidligere skriftene og som kjente igjen profetens beskrivelse og egenskaper i dem – vitner på sannheten av hans budskap. De som hadde slik kunnskap, og som trodde på ham, bekreftet åpent at han var sendt av Allah, og de skjulte ikke denne sannheten. Når Allah er vitne på sannheten, skader ikke fornektelsen fra dem som benekter.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Den som har sannheten med seg, trenger ikke å bekymre seg for motstandernes fornektelse; Allah er den beste støtte og det beste vitne.
2. Troen på profetene er ikke basert på blind følge, men på klare bevis og sann kunnskap – også fra de tidligere skriftene.
3. Allah har alltid latt det finnes lærde og oppriktige mennesker som kjenner sannheten og vitner om den, selv når majoriteten fornekter den.
4. Verset oppmuntrer til å søke kunnskap og til å være ærlig i vitnesbyrd, for kunnskap om sannheten fører til rettledning og tro.
5. Det viser at Islam er en religion som bekrefter de tidligere profetenes budskap, og at profeten Muhammed (fred være med ham) er den siste og fullendende av dem – noe som gjør troen på ham til en naturlig fortsettelse av sannhetens vei.