Sure Ibrahim — Vers 42

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• غَافِلًا: betyr uoppmerksom eller likegyldig, altså at man ikke har kjennskap til det som skjer.
• يُؤَخِّرُهُمْ: betyr å utsette dem, altså å la dem leve videre uten å straffe dem med en gang.
• تَشْخَصُ فِيهِ الْأَبْصَارُ: betyr at øynene stirrer ufravendt og ikke lukker seg, på grunn av den enorme redselen og skrekken som fyller hjertene.

Tolkning av verset:

Ikke tro, du profet, at Allah er uoppmerksom på det undertrykkerne gjør – verken deres fornektelse av deg og de andre sendebudene, deres hindring av mennesker fra Allahs vei, deres skade på de troende, eller andre synder. Allah er fullstendig klar over alt de foretar seg, og ingenting er skjult for Ham. Grunnen til at Han utsetter deres straff er ikke uvitenhet eller likegyldighet, men snarere en vis og rettferdig plan. Han har gitt dem en frist til en bestemt dag – dommens dag – en dag som er så fryktelig at øynene stirrer ufravendt uten å blunke, av skrekk for det de ser av redsler og straff. Dette verset er en trøst for profeten Muhammed (fred være med ham) og for alle undertrykte, og en advarsel til dem som undertrykker andre.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs utsettelse av straff er ikke et tegn på at Han er uvitende eller uoppmerksom, men snarere et uttrykk for Hans tålmodighet og rettferdighet. Han gir den urettferdige mulighet til å angre, men når straffen først kommer, er den uunngåelig.
• Den som blir utsatt for urett, bør ikke fortvile eller miste håpet. Allah ser alt, og Han vil aldri la urettferdighet passere ustraffet, selv om det tar tid.
• Troen på dommens dag er en kilde til trøst for de undertrykte og en advarsel til de urettferdige. Den minner oss om at all urettferdighet vil bli møtt med rettferdighet, og at Allahs løfter alltid er sanne.
• Verset oppfordrer oss til å være tålmodige og stole på Allahs plan, samtidig som det advarer oss mot å føle oss trygge på grunn av utsatt straff – for Allahs fangst er hard og sikker.