Sure An-Nahl — Vers 117

Forklaring av enkeltord:

• Matāʿ (مَتَاعٌ): Kortvarig nytelse eller glede i denne verden.
• Qalīl (قَلِيلٌ): Liten, ubetydelig og forbigående.
• ʿAdhāb (عَذَابٌ): Pine eller straff.
• Alīm (أَلِيمٌ): Smertefull og svært plagsom.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver den sanne tilstanden til dem som følger sine egne ønsker og avviser Guds veiledning. Deres nytelse i denne verden er kun en kortvarig og ubetydelig glede – den er liten i omfang og varer bare en kort stund, uansett hvor mye de måtte nyte den. Denne gleden er ikke noe å satse på, for den forsvinner raskt og etterlater ingenting av verdi. Men det som venter dem i det hinsidige, er en smertefull og plagsom straff som er evig og uendelig. Kontrasten mellom den flyktige gleden her og den varige smerten der er tydelig og alvorlig. Dette verset er en advarsel om at jordisk nytelse ikke kan sammenlignes med konsekvensene i det hinsidige, og at de som vender seg bort fra sannheten, vil angre når det er for sent.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Denne verden er forgjengelig, og dens gleder er begrensede og kortvarige. Den kloke muslim fokuserer derfor på det evige livet og investerer i gode handlinger som gir varig belønning.
• Verset lærer oss å ikke misunne dem som nyter livet uten å følge Guds vei, for deres nytelse er liten, og deres ende er smertefull.
• Det minner oss om Guds rettferdighet – ingen urett forblir ustraffet, og ingen god handling forblir uten belønning.
• Det oppmuntrer oss til å søke tilfredshet og glede i det som er lovlig og godt, mens vi alltid husker at det hinsidige er det viktigste målet.
• Verset styrker troen på at tålmodighet og avholdenhet fra synd i denne verden fører til fred og lykke i det evige livet, og at det å følge egne ønsker fører til anger og fortvilelse.