Sure An-Nahl — Vers 17

Ord- og uttrykksforklaring:

• "yakhluq" – skaper, frembringer noe fra ingenting.
• "man lā yakhluq" – den som ikke skaper noe, dvs. de falske gudene (avgudene) som verken kan skape eller gi liv.
• "tadhakkarūn" – dere som tar lærdom, reflekterer og våkner opp fra glemsel.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål for å vekke fornuften: Kan den som skaper – nemlig Allah, den Allmektige – sammenlignes med den som ikke skaper noe som helst, nemlig avgudene som menneskene dyrker? Allah skaper himlene, jorden, menneskene, dyrene, plantene og alt som finnes, og Han gir liv og død. De falske gudene derimot er skapte objekter – de kan verken skape, gi nytte eller skade, og de er helt avhengige av menneskene selv. Verset avsluttes med en formaning: "Vil dere ikke da tenke dere om?" – dvs. vil dere ikke bruke fornuften og hjertet til å innse at den sanne tilbedelsen utelukkende tilkommer Allah, Skaperen av alt, og ikke de maktesløse avgudene? Dette er en oppfordring til å våkne fra uoppmerksomhet og ta lærdom av det åpenbare beviset som ligger i skapelsen rundt oss.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at tilbedelse bare er verdig for den som skaper, ikke for den som er skapt – dette er en grunnleggende sannhet som fornuften selv bekrefter.
• Det oppfordrer oss til å bruke refleksjon og ettertanke som vei til tro, for Allah appellerer til menneskets fornuft, ikke til blind etterfølgelse.
• Det viser Allahs uendelige makt og majestet, noe som fyller hjertet med ydmykhet og kjærlighet til Ham.
• Verset minner oss om at avgudsdyrkelse og tilbedelse av andre enn Allah er en form for intellektuell og åndelig svakhet, mens troen på Allah er i tråd med en sunn og opplyst fornuft.
• Det inspirerer oss til å se på naturen og skapelsen med beundring og takknemlighet, for alt rundt oss er et levende bevis på Skaperens storhet og visdom.