Sure Al-Isra — Vers 18

Forklaring av enkeltord:

• الْعَاجِلَةَ: Det som haster, det vil si det jordiske livet og dets flyktige goder.
• نَشَاءُ: Vi vil (som uttrykk for Guds absolutte vilje og makt).
• يَصْلَاهَا: Han skal inn i den og oppleve dens hete (om Ilden/Jahannam).
• مَذْمُومًا: Klanderverdig, det vil si at han blir bebreidet for sine valg.
• مَّدْحُورًا: Bortstøtt, forvist fra Guds nåde og barmhjertighet.

Tolkning av verset:

Den som retter sitt hjerte og sine handlinger utelukkende mot det jordiske livet, uten å tro på det hinsidige eller arbeide for det, ham gir Vi det han ønsker i denne verden – men ikke alltid alt han vil, og ikke til alle. Vi gir det Vi vil, til den Vi vil, i henhold til Vår visdom og forutbestemmelse. Dette kan innebære rikdom eller fattigdom, helse eller sykdom, alt etter hva Vi har bestemt for ham. Men til tross for at han får noe av det han søker her i verden, vil hans endelige skjebne i det hinsidige være helvetesild – han skal inn i den og brenne i dens ild, mens han er klanderverdig for sitt valg av det jordiske fremfor det evige, og bortstøtt fra Guds barmhjertighet. Dette er konsekvensen av at han kun søkte det timelige og vendte ryggen til det evige liv.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Det jordiske livet er forgjengelig og utilstrekkelig som mål for menneskets streben; den som gjør det til sitt eneste mål, taper det evige livet.
2. Guds vilje og makt er absolutt – Han gir ikke alltid mennesket det det ønsker, men det Han ser er best, og dette skjer i henhold til Hans visdom.
3. Verset advarer sterkt mot å la seg forlede av verdens goder, for de som velger dette fremfor det hinsidige, vil møte en smertefull skjebne.
4. Det minner oss om viktigheten av å ha et oppriktig ønske om det gode i det hinsidige, og å arbeide for det, for det er dette som gir varig lykke og frelse fra straff.
5. Verset viser Guds rettferdighet – Han straffer ikke den som søker det jordiske bare fordi han søker det, men fordi han forkaster troen på det hinsidige og ikke forbereder seg for det, og derfor fortjener han klander og bortstøtelse.