Sure Maryam — Vers 67

Ord og uttrykk:

• وَلَمْ يَكُ شَيْئًا – og han var ingenting, dvs. han eksisterte ikke i det hele tatt.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som vekker menneskets fornuft og samvittighet: Hvordan kan mennesket – som benekter oppstandelsen og livet etter døden – glemme at Allah skapte ham første gang, da han ikke var noe som helst? Han fantes ikke, verken i form eller i noen skikkelse, og så ble han til ved Allahs makt og vilje. Den som klarte å skape ham fra ingenting første gang, er utvilsomt i stand til å gjenskape ham etter døden. Faktisk er gjenopprettelsen lettere enn den første skapelsen, for den som har makt til å skape fra intet, har også makt til å bringe tilbake det som allerede har eksistert. Dette verset er en påminnelse til den som benekter oppstandelsen, om at han bør trekke en logisk slutning fra den første skapelsen til den andre, og at Allahs makt ikke har noen grenser.

Lærdommer og visdommer fra verset:

• Verset lærer oss at troen på oppstandelsen er en naturlig følge av troen på Allahs skapermakt. Den som anerkjenner at Allah skapte ham fra ingenting, bør også anerkjenne at Allah kan gjenskape ham.
• Det oppfordrer mennesket til å tenke og reflektere over sin egen tilblivelse, for i seg selv ligger det største beviset på Allahs makt og visdom.
• Verset vekker håp hos den troende, for det forsikrer ham om at Allahs makt er uendelig, og at intet er umulig for Ham – verken å skape eller å gjenopplive.
• Det minner oss om ydmykhet: Mennesket var ingenting, og ble til ved Allahs nåde. Derfor bør han ikke være hovmodig eller benekte det Allah har lovet, men heller takke og underkaste seg Ham.