Sure Maryam — Vers 66

Ord og uttrykk i verset:

• الإنسان – her siktes det til den vantro som benekter oppstandelsen.
• أإذا ما مت – betyr: "Når jeg først har dødd…" – et spørsmål som uttrykker fornektelse og undring.
• لسوف أخرج حياً – "skal jeg da virkelig bli ført ut (av graven) som levende igjen?"

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver den vantro som avviser tanken på oppstandelsen etter døden. Han sier, i fornektelse og hån: "Når jeg først har dødd og blitt til ingenting, skal jeg da virkelig bli tatt ut av min grav som en levende person igjen?!" Dette utsagnet kommer fra en som ikke tror på Guds makt, og som ser på oppstandelsen som noe umulig og fjernt. I denne sammenhengen nevnes det at en av de vantro, Ubayy ibn Khalaf, faktisk smuldret et bein og sa: "Skal vi virkelig bli gjenopplivet etter at vi er blitt slik?" – som et uttrykk for spot og benektelse. Verset gjengir altså hans og lignende personers holdning, og påpeker at mennesket i sin uvitenhet glemmer at Han som skapte ham første gang, også er i stand til å gjenskape ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser hvor langt et menneske kan gå i fornektelse av Guds makt, når det avviser noe så logisk som at Skaperen kan gjenta skapelsen.
• Det minner oss om at troen på oppstandelsen er en grunnpilar i islam, og at den som benekter den, har misforstått Guds allmakt.
• Det oppfordrer den troende til å reflektere over sin egen skapelse og innse at den som ga liv første gang, uten tvil kan gi liv igjen.
• Verset trøster de troende ved å forsikre dem om at de som spotter sannheten, vil møte sannheten på Dommens dag, og at deres hån ikke endrer Guds løfte.