Sure Maryam — Vers 91

Ord som trenger forklaring:

• دَعَوْا – betyr her: de hevdet, tilskrev eller påsto.
• الرَّحْمَان – et av Allahs vakreste navn, som betyr Den Nåderike, Den som har uendelig nåde over alle skapninger.
• وَلَدًا – barn eller sønn.

Tolkning av verset:

Årsaken til at himlene nesten revner, jorden splittes og fjellene faller sammen, er at de vantro tilskrev Den Nåderike (Allah) et barn. Dette er en av de største og mest alvorlige påstandene noen kan komme med. De sa at Allah har en sønn, og med dette begikk de en enorm urett og en skammelig løgn. Allah er opphøyet og langt hevet over alt dette – Han er den Ene, den Evige, som verken avler eller er avlet, og ingen er Ham lik.

Lærdommer og innsikter fra verset:

1. Verset viser hvor alvorlig synden er å tilskrive Allah noe som ikke passer Hans majestet, som å påstå at Han har et barn.
2. Det understreker Allahs fullkommenhet og at Han er fri for alle mangler og svakheter – Han trenger ikke noe barn, for Han er selvforsynt og evig.
3. Verset lærer oss å beskytte vår tro og vårt språk mot utsagn som krenker Allahs ære, og å alltid holde oss til sannheten om Allahs enhet og fullkommenhet.
4. Det minner oss om Allahs store nåde (Rahmah), som er grunnen til at Han sender advarsler og veiledning til menneskene, slik at de ikke skal falle i slike alvorlige feil.