Sure Al-Baqara — Vers 130

Ord og uttrykk i verset:

• "رَغِبَ عَن" – å vende seg bort fra noe, å forlate det.
• "مِلَّةِ إِبْرَاهِيمَ" – Abrahams religion og lov, som er islam – ren monoteisme (tawhid).
• "سَفِهَ نَفْسَهُ" – å gjøre seg selv til narr, å fornedre sin egen sjel ved uvitenhet og dårlig dømmekraft.
• "اصْطَفَيْنَاهُ" – Vi utvalgte ham, Vi valgte ham ut for en spesiell oppgave.

Tolkning av verset:

Ingen vender seg bort fra Abrahams religion – som er den rene læren om én Gud og fullstendig hengivelse til Ham – unntatt den som har gjort seg selv til narr gjennom uvitenhet og dårlig dømmekraft. En slik person har fornedret sin egen sjel ved å forlate sannheten og følge villfarelse, og har dermed påført seg selv tap. Dette er et klart bevis på at avvisningen av Abrahams vei ikke skyldes fornuft eller kunnskap, men kun tåpelighet og svakhet i innsikt.

Allah har utvalgt Abraham i denne verden til å være profet og sendebud, og gjorde ham til Sin nære venn (khalil). I det hinsidige vil han være blant de rettskafne som har oppfylt sine plikter overfor Allah og oppnådd de høyeste gradene i Paradiset, sammen med de andre profetene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Å vende seg bort fra sannheten er et tegn på uvitenhet og åndelig svakhet, ikke på styrke eller intelligens.
• Abrahams religion er kjernen i islam – ren tro på én Gud og oppriktig lydighet mot Ham.
• Allah utvelger hvem Han vil blant Sine tjenere for å bære budskapet, og dette er en stor ære og nåde.
• Troen på det hinsidige og håpet om å være blant de rettskafne der, gir den troende motivasjon til å følge sannheten og holde seg fast på den rette vei.
• Verset oppfordrer oss til å verdsette vår egen sjel og ikke fornedre den ved å forlate Guds vei, for den som vender seg bort fra sannheten, skader faktisk seg selv først og fremst.