Sure Taha — Vers 133

Forklaring av enkeltord:

• Āyah (آيَة): Tegn, mirakel eller bevis.
• Bayyinah (بَيِّنَة): Klart og tydelig bevis.
• Suḥuf al-ūlā (الصُّحُفِ الْأُولَى): De tidligere skriftene, som Toraen og Evangeliet.

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet deg, O Muhammad, sa: "Hvorfor kommer han ikke til oss med et tegn fra sin Herre, slik som Moses' stav eller Jesus' mirakler, som beviser at han er en sann profet?" Dette var en sta og urettferdig utfordring, for sannheten var allerede kommet til dem. Hadde de ikke mottatt et klart bevis gjennom Koranen, som bekrefter innholdet i de tidligere hellige skriftene? Koranen inneholder nyheter om tidligere folk som krevde mirakler av sine profeter, og da miraklene kom, fornektet de dem likevel og ble ødelagt. Dette verset minner dem om at de tidligere skriftene allerede inneholdt kunngjøringer om denne profeten og sannheten i hans budskap, og at Koranen selv er det største og mest varige tegnet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Koranen er det største og mest varige miraklet, og den er et tilstrekkelig bevis for alle mennesker til alle tider.
2. De tidligere hellige skriftene bekrefter sannheten i Koranen og profeten Muhammeds budskap, noe som styrker troen hos den som søker sannheten.
3. Å kreve stadig nye mirakler etter at sannheten er kommet, er en form for stahet og arroganse, og ikke et tegn på oppriktig søken etter sannheten.
4. Historiene om tidligere folk i de gamle skriftene er en advarsel om at fornektelse av sannheten fører til ødeleggelse, og en oppmuntring til å tro før det er for sent.
5. Verset oppfordrer til refleksjon over Koranens innhold og dens samsvar med tidligere åpenbaringer, som en vei til visshet og tro.