Sure Taha — Vers 134

Forklaring av enkeltord:

• "Lawla" (لَوْلَا): betyr "hvorfor ikke" eller "hadde det ikke vært bedre om".
• "Nadhill" (نَذِلَّ): betyr å bli ydmyket og fornedret.
• "Nakhzā" (نَخْزَى): betyr å bli rammet av skam og vanære.

Tolkning av verset:

Dette verset viser Guds rettferdighet og visdom i hvordan Han sender budbringere til menneskene. Dersom Vi hadde utslettet disse fornektende menneskene med en straff før Vi sendte profeten Muhammed (fred være med ham) og åpenbarte Koranen for dem, ville de på dommens dag ha unnskyldt seg og sagt: "Herre! Hvorfor sendte Du ikke en budbringer til oss i denne verden, slik at vi kunne ha trodd på ham og fulgt Dine tegn og Dine lover, før vi ble rammet av ydmykelse og vanære gjennom Din straff?"

Gud avverget altså denne unnskyldningen ved å sende profeten med klare tegn og skrifter, slik at ingen skulle ha noen unnskyldning overfor Gud etter at budbringerne hadde kommet. Dette viser at Gud ikke straffer noen uten først å ha etablert beviset mot dem gjennom sine sendebud.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds rettferdighet er fullkommen – Han straffer ingen uten å ha sendt veiledning og advarsel først.
2. Mennesket har en tendens til å komme med unnskyldninger, men Gud har lukket døren for unnskyldninger ved å sende profeter og åpenbare skrifter.
3. Dette verset lærer oss viktigheten av å gripe muligheten til å følge sannheten mens vi lever, før det er for sent og angren ikke lenger nytter.
4. Det viser Guds barmhjertighet – Han ønsker ikke å straffe oss, men gir oss sjansen til å tro og handle rett før dommens dag.
5. Verset oppfordrer oss til å være takknemlige for at vi har mottatt Koranen og profetens budskap, og til å følge det med oppriktighet og iver.