Sure Taha — Vers 52

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• ʿIlmuhā (عِلْمُهَا): Kunnskapen om dem, det vil si kunnskapen om de tidligere folkene og hva de gjorde.
• ʿinda Rabbī (عِندَ رَبِّي): Hos min Herre.
• fī Kitāb (فِي كِتَابٍ): I en bok, det vil si den velbevarte tavlen (al-Lawḥ al-Maḥfūẓ).
• lā yaḍillu (لَا يَضِلُّ): Han farer ikke vill, det vil si Han gjør ingen feil.
• wa lā yansā (وَلَا يَنْسَى): Og Han glemmer ikke.

Tolkning av verset:

Da Mūsā (fred være med ham) ble spurt av Firʿawn om skjebnen til de tidligere generasjonene som hadde levd før dem, svarte han med denne edle uttalelsen: Kunnskapen om disse folkene og hva de gjorde, og hvordan deres endelikt ble, ligger ikke hos meg, men hos min Herre. Den er nedtegnet i en bok hos Ham, nemlig den velbevarte tavlen (al-Lawḥ al-Maḥfūẓ). Min Herre gjør ingen feil i Sin kunnskap eller i Sine avgjørelser, og Han glemmer ikke noe av det Han har kunnskap om. Han lar ingen som har fornektet Ham forbli ustraffet, og ingen som har bekjent Hans enhet (tawḥīd) forbli uten belønning. Dette verset viser at all kunnskap om det skjulte (ghayb) utelukkende tilhører Allah, og at Hans kunnskap omfatter alt, uten feil eller glemsel.

Lærdommer og visdom fra verset:

• At den fullstendige og omfattende kunnskapen om alt som har skjedd og vil skje, kun ligger hos Allah, og at menneskets kunnskap er begrenset og ufullstendig.
• At Allahs kunnskap er nedtegnet i en bok hos Ham, noe som viser Hans fullkomne omsorg for alle skapninger og deres skjebner.
• At Allah er fri for feil og glemsel, i motsetning til mennesker som er utsatt for svakhet og mangler – dette styrker den troendes tillit til Allahs rettferdighet og visdom.
• At den troende alltid skal henvise det han ikke vet til Allah, og ikke uttale seg om det han ikke har kunnskap om, slik Mūsā gjorde i sin dialog med Firʿawn.
• At denne kunnskapen om Allahs fullkommenhet og rettferdighet gir ro i hjertet og trygghet om at ingen urett vil skje, og at alt vil bli gjort opp på den mest rettferdige måten på Dommens dag.