Sure Al-Hajj — Vers 68

Ord som trenger forklaring:

• جَادَلُوكَ (jadālūka): Å krangle eller argumentere mot deg på en sta og stridbar måte, med falske argumenter og uten å søke sannheten.
• اللَّهُ أَعْلَمُ (Allāhu aʿlam): Allah vet best – en henvisning til at Allah har full kjennskap til alt, både det skjulte og det synlige.

Tolkning av verset:

Dersom de som er vantro og sta, fortsetter å krangle med deg (O Muhammad) på en falsk måte, etter at sannheten allerede er blitt klar og bevisene er fremlagt, så skal du ikke gå inn i deres meningsløse diskusjoner. Du skal heller overlate deres sak til Allah og si til dem: "Allah vet best hva dere gjør." Dette er en form for advarsel og trussel mot dem, for Allah kjenner deres indre og ytre handlinger, deres ondskap og deres stahet i å avvise sannheten. Ingenting av deres gjerninger er skjult for Ham, og Han vil belønne eller straffe dem for alt de har gjort. Budskapet er at man ikke skal fortsette å diskutere med dem som kun søker strid og ikke ønsker å finne sannheten, men heller overlate dommen til Allah, som er den Allvitende og Rettferdige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Unngå fruktesløse diskusjoner: Islam lærer oss å ikke kaste bort tid og krefter på krangling med dem som ikke ønsker å forstå sannheten, men heller overlate saken til Allah.
2. Tillit til Allahs kunnskap: Verset styrker troen på at Allah ser og vet alt, og at ingen handling går ubemerket hen. Dette gir den troende trygghet og ro i hjertet.
3. Høflighet og verdighet i dialog: Selv når man møter motstand og stahet, skal man svare med verdighet og ikke senke seg til fornærmelser eller sinne. Å si "Allah vet best" er en edel og høflig måte å avslutte en diskusjon på.
4. Advarsel mot hovmod: Verset minner dem som krangler om at deres gjerninger ikke er skjult for Allah, og at de vil møte konsekvensene av sine handlinger. Dette oppmuntrer til ydmykhet og ettertanke.
5. Trøst for den troende: Når man møter motstand i å formidle sannheten, gir dette verset trøst ved å minne om at Allah er den som dømmer rettferdig, og at man ikke trenger å bære byrden av andres stahet alene.