Sure Al-Mu'minun — Vers 35

Forklaring av vanskelige ord:

• تُرَابًا: Jord, støv – etter at kroppen er blitt til jord.
• وَعِظَامًا: Bein – som refererer til de gjenværende knoklene etter forråtnelse.
• مُخْرَجُونَ: De som blir ført ut – det vil si fra gravene, levende igjen.

Tolkning av verset:

Dette verset gjengir ordene til de vantro lederne i deres folk, som talte til sine tilhengere med hån og undring. De sa: "Hvordan kan denne mannen – som påstår å være en sendebud – love dere at når dere dør og blir til jord og oppløste bein, så skal dere virkelig bli ført ut av gravene deres som levende mennesker? Er dette noe som kan aksepteres av fornuften?" De fornektet dermed oppstandelsen og så på den som en umulighet, fordi de ikke forsto Guds allmakt. De mente at mennesket, etter å ha blitt til støv og forråtnede bein, ikke kunne gjenoppstå igjen. Dette var deres bortforklaring for å avvise sannheten, og de brukte det som et argument for å latterliggjøre profetens budskap og holde folket borte fra å tro.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser at fornektelse av oppstandelsen er en av de største hindringene for tro, og at de vantro alltid har brukt denne tvilen for å motarbeide sannheten.
• Det minner oss om Guds uendelige makt, som er i stand til å gjenskape mennesket fra intet – og at den som skapte dem første gang, også kan bringe dem tilbake.
• Verset oppfordrer den troende til å stole på Guds løfte om oppstandelse og belønning, og til ikke å la tvilere og spottere rokke ved ens tro.
• Det viser også at de vantros argumenter ofte bygger på overfladisk fornuft som overser Guds allmakt, og at den sanne fornuft er den som underkaster seg Guds visdom og løfter.