Sure Al-Mu'minun — Vers 69

Ord som trenger forklaring:

• «أَمْ»: Her brukes den i betydningen «eller» – som en bebreidende og irettesettende spørsmålspartikkel.
• «يَعْرِفُوا»: Å kjenne igjen eller være kjent med noen.
• «مُنكِرُونَ»: De som benekter, avviser eller nekter å anerkjenne.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk, bebreidende spørsmål til de vantro blant Quraysh-folket: Var det slik at de ikke kjente sin sendebud, Muhammed (fred og velsignelser være med ham), og derfor avviste ham? Sannheten er at de kjente ham svært godt. Før han mottok profetdommen, var han kjent blant dem som «den troverdige» (al-Amin) og «den sanne» (as-Sadiq). De hadde levd sammen med ham i flere tiår, handlet med ham, betrodd ham sine eiendeler og vært vitne til hans ærlighet og pålitelighet. Derfor er deres fornektelse av hans budskap ikke et resultat av uvitenhet om hvem han var, men heller en bevisst og sta avvisning av sannheten. Verset irettesetter dem for deres holdning – de hadde ingen unnskyldning for å avvise ham, for de visste at han var en sannferdig og pålitelig person.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten trenger ikke alltid å komme fra en fremmed – noen ganger kommer den fra noen vi kjenner godt, og da er det enda større grunn til å lytte og ta imot.
2. En persons tidligere gode rykte og ærlighet er et vitnesbyrd om hans karakter, og dette bør få oss til å ta hans ord på alvor.
3. Avvisning av sannheten uten grunn er en alvorlig synd, spesielt når man kjenner sannheten og likevel vender seg bort fra den.
4. Islam oppfordrer til å vurdere budskapet på bakgrunn av innholdet og budbringerens karakter, ikke på bakgrunn av fordommer eller stolthet.
5. Verset lærer oss at det å kjenne noen som ærlig og pålitelig er en dør til å akseptere deres budskap – og dette gjelder også i våre daglige liv, hvor vi bør verdsette ærlighet og integritet hos mennesker.