Sure Al-Mu'minun — Vers 72

Ord og uttrykk:

• «Kharj» (خَرْجًا): betyr lønn, betaling eller belønning som gis i bytte mot en tjeneste.
• «Kharāj» (خَرَاجُ): betyr også lønn, belønning eller rikelig forsørgelse.
• «Ar-Rāziqīn» (الرَّازِقِينَ): de som gir næring og forsørgelse; flertall av «rāziq» (forsørger).

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål til profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham), men det er egentlig rettet mot de vantro som avviste budskapet: «Har du, O profet, bedt dem om lønn eller betaling for det du har brakt dem av sannhet og veiledning, slik at de av den grunn har vendt seg bort og nektet å tro?» Svaret er selvfølgelig nei – profeten ba dem aldri om noen godtgjørelse for sin innsats. Hans kall var rent og oppriktig, kun for Guds skyld. Deretter bekrefter verset at det som finnes hos Herren – av belønning, gode gaver og rikelig forsørgelse – er langt bedre og mer verdifullt enn noe som disse menneskene kunne gi. Gud er den beste forsørgeren, og ingen kan gi slik som Han gir. Hans gaver er uendelige og uten forbehold, og Han forsørger alle sine skapninger med generøsitet og visdom.

Lærdommer og budskap:

• Profetene og Guds sendebud ba aldri folk om lønn for å formidle budskapet; deres belønning var kun hos Gud. Dette viser oppriktigheten i deres kall og at veiledningen er gratis for alle som ønsker den.
• Den sanne forsørgeren er Gud alene, og Hans belønning er den beste. Derfor bør den troende søke det som er hos Ham, ikke det som er hos mennesker.
• Verset oppmuntrer til å gi av det man har og ikke være gjerrig, samtidig som det minner om at all godhet og rikdom kommer fra Gud, som gir uten å regne på det.
• Det lærer oss å være tålmodige og standhaftige i å formidle sannheten, selv om folk avviser den, for vår lønn er hos Gud, og Han svikter aldri sine trofaste tjenere.