Sure Al-'Ankabut — Vers 42

Ord- og uttrykksforklaringer:

• "Mā yad'ūna" – det som de påkaller/ber til.
• "Min dūnihi" – utenom Ham, det vil si andre enn Allah.
• "Al-'Azīz" – Den mektige, Den som ingenting kan overvinne.
• "Al-Hakīm" – Den vise, Den som handler med fullkommen visdom og presisjon.

Tolkning av verset:

Allah – Den Opphøyde – kjenner fullt ut til alt det som de vantro påkaller og tilber i stedet for Ham. Ingenting av dette er skjult for Ham, verken deres avguder, deres påkallelser eller deres handlinger. Sannheten er at disse som de påkaller, ikke har noen reell eksistens eller makt – de er bare tomme navn og skapninger uten evne til å verken skade eller gagne. Allah vet at de er intet, og at de ikke fortjener noen form for tilbedelse. Han er Den Mektige som ingenting kan motsette seg, og Hans makt er uovervinnelig i straffen over dem som fornektet Ham. Han er også Den Vise i alt Han skaper, bestemmer og styrer – intet av Hans handlinger er uten hensikt eller visdom.

Lærdommer og innsikter fra verset:

1. Allahs kunnskap er altomfattende – Han vet alt, selv det som er skjult og usynlig for mennesker.
2. De som påkalles utenom Allah, er uten makt og verdi – de fortjener ikke tilbedelse, og tilbedelsen av dem er nytteløs.
3. Verset gir trygghet til de troende: Allah ser alt, og Han vil håndtere dem som tilber andre enn Ham med Sin makt og visdom.
4. Det oppfordrer til å rette all tilbedelse og alle bønner utelukkende til Allah, for Han alene er Den mektige og den vise som fortjener all ære og tilbedelse.