Sure Luqman — Vers 18

Betydningen av noen ord i verset:

• وَلَا تُصَعِّرْ خَدَّكَ: Vend ikke ansiktet ditt bort i hovmod.
• مَرَحًا: Med overmot, arroganse og stolthet.
• مُخْتَالٍ: Den som er hovmodig og innbilsk i sin gangart.
• فَخُورٍ: Den som skryter og er selvtilfreds med det han har.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde formaner sin tjener gjennom Luqmāns visdomsord til sønnen hans, og dette er en formaning til alle mennesker: Vend ikke ansiktet ditt bort fra folk når du snakker med dem eller de snakker med deg, som et tegn på forakt og arroganse overfor dem. Vis heller vennlighet og ydmykhet i ditt møte med andre. Gå heller ikke på jorden med overmot og stolthet, som den som er innbilsk og nedlatende i sin gangart. Ikke vær som de hovmodige som ser ned på folk og er selvtilfredse med sin framtoning, sine ord og det de har fått av goder – de som ikke takker Allah for Hans gaver, men heller bruker dem til å skryte og forakte andre. Allah elsker ikke noen som er hovmodig og skrytende, verken i sine handlinger, sin tale eller sin framtoning. Tvert imot ligger Hans kjærlighet hos de ydmyke, de som er vennlige mot sine medmennesker og takknemlige overfor sin Herre.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islams etikk oppfordrer til ydmykhet og vennlighet i omgang med mennesker, og forbyr all form for arroganse og hovmod, selv i kroppsspråk og gangart.
• Den sanne troende er den som er bevisst på at all makt og alle goder kommer fra Allah, og derfor ikke føler seg bedre enn andre.
• Allahs kjærlighet er forbeholdt de ydmyke og takknemlige, og Hans misnøye rammer de hovmodige og skrytende – dette er en sterk motivasjon for å rense sitt hjerte og sin oppførsel.
• Verset lærer oss at selv små ting som hvordan vi vender ansiktet eller går, har betydning i Islam, fordi troen gjennomsyrer hele menneskets væremåte.