Sure Ya-Sin — Vers 67

Ord og uttrykk i verset:

• لَمَسَخْنَاهُمْ (lamaskhnāhum): Vi ville ha forvandlet dem (til en annen skapning).
• عَلَىٰ مَكَانَتِهِمْ (ʿalā makānatihim): På deres ståsted, uten at de kan bevege seg fra det.
• مُضِيًّا (muḍiyyan): Å gå fremover eller bevege seg videre.
• يَرْجِعُونَ (yarjiʿūn): Å vende tilbake.

Tolkning av verset:

Dersom Vi hadde ønsket det, ville Vi ha forvandlet dem fra deres menneskelige skapning til en annen skapning – som aper eller griser – mens de står fast på sine steder, uten evne til å bevege seg verken fremover eller bakover. De ville ha vært fanget i sin tilstand, ute av stand til å gå videre i livet eller vende tilbake til sin opprinnelige form. Dette verset understreker Guds absolutte makt over alt, og at ingen kan unnslippe Hans vilje eller motsette seg Hans beslutning. Det tjener som en advarsel til dem som fornektet sannheten og hånet Guds sendebud, om at Gud kunne ha gjort dem til et skue for folk, faste i sin skjebne, som et tegn på Hans allmakt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset minner oss om Guds uendelige makt og at ingenting er umulig for Ham – Han kan forvandle skapninger og endre deres tilstand på et øyeblikk.
• Det oppfordrer oss til ydmykhet og takknemlighet overfor Gud for at Han har gitt oss frihet til å bevege oss, handle og velge, og at vi ikke er fanget i en fastlåst tilstand.
• Det advarer mot hovmod og fornektelse av sannheten, for ingen vet når Guds straff eller prøvelse kan komme, og ingen kan unnslippe den.
• Verset styrker troen på at Gud alltid har kontroll, og at menneskets planer og styrke er intet uten Guds vilje – derfor bør vi alltid søke Hans nåde og beskyttelse.