Sure As-Saffat — Vers 17

Ord som trenger forklaring:

• آبَاؤُنَا – våre forfedre.
• الْأَوَّلُونَ – de tidligere, de som levde før oss.

Tolkning av verset:

De vantro sa, i fornektelse av oppstandelsen: "Skal vi virkelig bli gjenoppreist etter at vi er døde og blitt til støv og råtne ben? Og skal også våre forfedre, de som døde lenge før oss, bli gjenoppreist?" De sa dette for å håne og avvise budskapet, og de mente at det var umulig at både de selv og deres gamle forfedre skulle bli brakt tilbake til livet. De undret seg over dette, fordi forfedrene deres var så gamle og for lengst forsvunnet, og deres gjenoppreisning syntes enda fjernere og mer usannsynlig i deres øyne.

Lærdommer og innsikter:

1. Verset viser at fornektelse av oppstandelsen er en gammel holdning blant dem som ikke tror, og at de alltid har sett på gjenoppreisningen som noe umulig – men Allahs makt er over all forstand.
2. Troen på oppstandelsen er en grunnpilar i islam, og den minner oss om at livet i denne verden ikke er slutten; det finnes en evighet etter døden.
3. Verset oppfordrer oss til å tenke på Allahs makt, som skapte oss første gang – Han som er i stand til å skape, er også i stand til å gjenopplive.
4. For troende er dette en påminnelse om å forberede seg til møtet med Allah, og at ingen handling er uten konsekvens – verken i dette livet eller i det neste.