Sure As-Saffat — Vers 16

Forklaring av vanskelige ord:

• Turāb: Jord, støv.
• ʿIẓām: Ben, knokler (flertall av ʿaẓm).
• Lamabʿūthūn: Vekket opp igjen, gjenoppreist (til livet etter døden).

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet oppstandelsen, sa med forakt og undring: «Hva? Skal vi, etter at vi har dødd og blitt til jord og oppløste ben – skal vi da virkelig bli vekket opp igjen til livet?» De mente at dette var umulig og langt fra fornuften, og de avviste tanken på at de skulle gjenoppstå etter at kroppene deres var blitt til støv og ben som hadde gått i oppløsning. Spørsmålet deres var ikke et oppriktig spørsmål for å finne sannheten, men snarere en benektelse og en hån mot budskapet om oppstandelsen som profeten formidlet. De undret seg over hvordan de kunne gjenoppstå etter en så fullstendig forråtnelse, og de anså dette som noe helt utenkelig.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser at fornektelsen av oppstandelsen er en gammel innstilling hos de vantro, og at de alltid har møtt sannheten med skepsis og hån.
• Det minner oss om at Guds makt er ubegrenset; Han som skapte mennesket første gang fra intet, er i stand til å gjenskape det etter døden.
• Troen på oppstandelsen er en av de grunnleggende pilarene i troen, og den gir mennesket håp om rettferdighet og belønning for gode gjerninger.
• Verset oppfordrer oss til å tenke dypt over skapelsen og livets syklus, slik at vi erkjenner Guds storhet og ikke tviler på Hans løfte om å gjenopplive de døde.