Sure Az-Zumar — Vers 45

Ordforklaringer:

• اشْمَأَزَّتْ: betyr å føle avsky, frykt og motvilje; hjertene krymper og vender seg bort.
• يَسْتَبْشِرُونَ: betyr å glede seg stort og bli svært fornøyde.

Tolkning av verset:

Når Allah alene blir nevnt – uten deres avguder og medbedere – fylles hjertene til dem som ikke tror på det hinsidige (oppstandelsen, regnskapet og straffen/belønningen) med avsky, frykt og sterk motvilje. De misliker dette i den grad at de vender seg bort. Men når deres avguder og de de dyrker i stedet for Allah blir nevnt, blir de plutselig fylt av stor glede og lykke, fordi dette samsvarer med deres egne ønsker og overtro. Dette viser deres dype tilknytning til avgudsdyrkelse og deres avstand fra sannheten.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Dette verset avslører den sanne tilstanden til dem som ikke tror på det hinsidige – deres hjerter er fylt med hat mot sannheten og kjærlighet til overtro og avgudsdyrkelse.
2. Troen på det hinsidige er grunnlaget for at hjertet finner ro og glede i å minnes Allah alene, og det er denne troen som skiller en sann troende fra en som vender seg bort.
3. Verset oppfordrer oss til å være oppriktige i vår tilbedelse og kun vie all ære og minne til Allah, og det advarer oss mot å la våre hjerter bli knyttet til noe annet enn Ham.
4. Det minner oss om at gleden over å minnes Allah er en av de største velsignelsene i denne verden, og at den som finner denne gleden, har funnet fred og lykke i både denne verden og den neste.