Sure An-Nisa — Vers 131

Forklaring av viktige ord og uttrykk i verset:

• وصَّيْنَا: Vi har pålagt og befalt.
• أُوتُوا الْكِتَابَ: De som fikk skriftene før dere, det vil si jødene og de kristne.
• اتَّقُوا اللَّهَ: Frykt Allah, det vil si å utføre Hans påbud og avstå fra Hans forbud.
• غَنِيًّا: Den Rike, som ikke trenger noen av sine skapninger.
• حَمِيدًا: Den Lovpriste, som er verdig all pris og ære.

Tolkning av verset:

Allah alene eier alt som finnes i himlene og på jorden, og alt som er mellom dem. Han har gjort dette klart for å vise oss Sin fullkomne makt og rikdom. Deretter forteller Han oss at Han har pålagt både de som fikk skriftene før oss – jødene og de kristne – og oss, Muhammeds folk, den samme grunnleggende befalingen: å frykte Allah og være gudfryktige. Dette betyr å følge Hans påbud, avstå fra Hans forbud og handle i tråd med Hans vilje.

Hvis dere derimot velger å benekte Allahs enhet og Hans forskrifter, så skader dere ingen andre enn dere selv. Allah trenger ikke deres lydighet, for alt i himlene og på jorden tilhører Ham, inkludert englene og alle andre skapninger som er Ham mer lydige enn dere. Allah er Den Rike, som ikke trenger noe fra sine skapninger, og Han er Den Lovpriste, verdig all pris for Sine fullkomne egenskaper og handlinger.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs absolutte eierskap og suverenitet: Verset minner oss om at alt i universet tilhører Allah alene. Dette fyller hjertet med ydmykhet og får oss til å innse vår lille posisjon i forhold til Skaperen.
2. Gudsfrykt er den felles kjernen i alle himmelske religioner: Allah har pålagt alle profetenes folk – fra de tidligste skriftene til Koranen – det samme grunnleggende budet: å frykte Ham. Dette viser islams kontinuitet og at budskapet om gudsfrykt er universelt og tidløst.
3. Allahs rikdom og uavhengighet: Allah trenger ikke vår tilbedelse, men vi trenger Ham. Vår lydighet gagner oss selv, og vår ulydighet skader oss selv. Dette motiverer oss til å handle oppriktig og ikke forvente noe i gjengjeld fra Allah utover Hans nåde.
4. Håp og optimisme: Siden Allah er Den Lovpriste, vet vi at Hans lover og påbud alltid er til vårt beste. Hans veiledning er en nåde, ikke en byrde, og å følge den fører til lykke i begge verdener.