Sure An-Nisa — Vers 20

Forklaring av enkeltord:

• Qintār (قِنطَارًا): En meget stor mengde, som her refererer til en stor medgift (mahr) som mannen har gitt sin kone.
• Buhtān (بُهْتَانًا): Å anklage noen uskyldig for noe skammelig, eller å komme med løgn og bakvaskelse for å oppnå en urettferdig fordel.
• Ithm mubīn (إِثْمًا مُّبِينًا): En klar og åpenbar synd som er umulig å rettferdiggjøre.

Tolkning av verset:

Dette verset henvender seg til ektemenn og omhandler situasjonen hvor en mann ønsker å skille seg fra sin kone for å gifte seg med en annen. Verset fastslår at selv om mannen tidligere har gitt sin kone en enorm medgift – så stor som et fjell av rikdom – er det ham forbudt å ta tilbake noe som helst av dette. Å kreve tilbake medgiften etter å ha gitt den frivillig, er en handling av ren urettferdighet. Verset stiller deretter et retorisk spørsmål som fordømmer en slik handling: "Tar dere den tilbake med løgn og en åpenbar synd?" Dette spørsmålet er ment som en streng advarsel og en moralsk irettesettelse. Det antyder at den eneste måten en mann kunne forsøke å ta tilbake medgiften på, ville være gjennom falske anklager mot kvinnen – for eksempel å beskylde henne for umoral eller dårlig oppførsel – noe som er en dobbel synd: både løgnen og bakvaskelsen, og det urettferdige tilbakekrevingen av det som rettmessig tilhører henne. Unntaket, som nevnes i andre vers, er hvis kvinnen selv frivillig gir avkall på deler av medgiften.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islams lovgivning beskytter kvinnens økonomiske rettigheter fullstendig, og medgiften er hennes eksklusive eiendom – ingen har rett til å ta den fra henne, uansett omstendigheter.
• Verset fremmer en kultur av raushet og generøsitet i ekteskapet, og advarer mot gjerrighet og smålighet selv i vanskelige situasjoner som skilsmisse.
• Det viser hvor høyt islam verdsetter rettferdighet og sannhet, og hvor sterkt det fordømmer bakvaskelse og løgn som midler til å oppnå personlige fordeler.
• Verset lærer muslimer at økonomiske rettigheter er hellige, og at man ikke skal bruke makt eller posisjon til å undertrykke andre, spesielt ikke de svakere partene i et samfunn.
• Denne guddommelige veiledningen skaper trygghet og tillit i familielivet, og beskytter kvinner mot utnyttelse – noe som gjør islam til en religion som løfter kvinners verdighet og sikrer deres rettigheter på en måte som ingen annen lovgivning har gjort.