Sure Ghafir — Vers 84

Ord som trenger forklaring:

• بَأْسَنَا: Vår strenge straff og vår makt som vi sender over dem.
• مُشْرِكِينَ: De som tilba andre sammen med Allah, som avguder og andre skapninger.

Tolkning av verset:

Da disse folkene som tidligere fornektet sannheten og hånet sendebudene, faktisk så Vår strenge straff komme over dem – enten i form av oversvømmelse, storm eller andre ødeleggelser – da innrømmet de og sa: "Vi tror på Allah alene, og vi forkaster alt det vi tidligere pleide å sette som medpartnere til Ham i tilbedelsen." Men denne tilståelsen kom på et tidspunkt da den ikke lenger kunne redde dem eller være til nytte for dem, fordi den kom etter at dommen allerede var avgjort og straffen hadde begynt å ramme dem. Det var en tvungen tro, ikke en frivillig tro, og Allah aksepterer ikke slik tro når den kommer i fortvilelsens øyeblikk etter at straffen er sett med egne øyne.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen må komme frivillig og i tide, før straffen inntreffer – for tro i nødens stund, når straffen allerede er sett, er ikke akseptert.
2. Verset viser Allahs rettferdighet – Han sender ikke straff før advarslene har kommet gjennom sendebudene, og folkene har hatt mulighet til å tro.
3. Det minner oss om viktigheten av å skynde seg til anger og omvendelse før det er for sent, og å ikke utsette troen til i morgen.
4. Verset lærer oss at ren tro på Allah alene, uten noen medpartnere, er den eneste reddende sannheten – og at all annen tilbedelse er forgjeves.
5. Det advarer mot hovmod og stahet, for de som venter til de ser straffen med egne øyne, har tapt muligheten til å bli reddet.