Sure Al-Ma'ida — Vers 70

Ord som trenger forklaring:

• Mīthāq: En sterk og bindende pakt eller avtale.
• Lā tahwā anfusuhum: Det som ikke stemmer overens med deres egne ønsker og lyster.
• Farīqan: En gruppe eller en del av dem.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde minner oss om at Han tok en alvorlig og forpliktende pakt fra Israels barn – en pakt om å tro på Ham alene, adlyde Hans sendebud og følge Hans lover. Han sendte dem også mange profeter og sendebud for å veilede dem og klargjøre religionen for dem. Men til tross for denne pakten, brøt de den og fulgte sine egne ønsker i stedet for sannheten. Hver gang et sendebud kom til dem med noe som gikk imot deres personlige interesser og begjær – som å pålegge dem sannhet og rettferdighet – møtte de ham med fiendtlighet. Noen av sendebudene fornektet de og kalte dem løgnere, som profeten Muhammed og Jesus (fred være med dem), og andre drepte de fysisk, som Sakarja og Johannes (Yahya). Dette viser deres stahet, ondskap og avstand fra Guds veiledning.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sann tro krever oppriktighet og vilje til å følge sannheten, selv når den går imot ens egne ønsker og interesser.
• Å bryte løfter og pakter med Allah er en alvorlig synd som fører til Guds vrede og straff.
• Historien om Israels barn er en påminnelse for oss om å ikke følge våre egne lyster på bekostning av Guds bud.
• Allahs sendebud gjennom tidene har alltid møtt motstand fra dem som følger sine begjær – dette er en prøve på tålmodighet og standhaftighet for de troende.
• Verset oppfordrer oss til å være trofaste mot vår pakt med Allah, elske og respektere alle profetene, og ta lærdom av tidligere folks skjebne for å unngå samme feil.