Sure Adh-Dhariyat — Vers 29

Ord og uttrykk i verset:

• فِي صَرَّةٍ: med et høyt rop eller skrik, som kommer fra glede eller overraskelse.
• فَصَكَّتْ وَجْهَهَا: hun slo seg selv i ansiktet med håndflatene, noe som er en vanlig skikk blant kvinner når de blir overrasket eller forbløffet over noe.
• عَجُوزٌ عَقِيمٌ: en gammel kvinne som er ufruktbar og ikke kan føde barn.

Tolkning av verset:

Da Sāra, kona til profeten Ibrāhīm (fred være med ham), hørte englenes kunngjøring om at hun skulle få en sønn, kom hun fram mot dem med et høyt rop av glede og overraskelse. Hun slo seg selv i ansiktet med hånden – slik kvinner ofte gjør når de blir svært forbauset – og sa i undring: "Hvordan kan jeg føde et barn når jeg er en gammel kvinne, og i tillegg har jeg alltid vært ufruktbar og har aldri kunnet få barn?" Hun uttrykte dermed sin store overraskelse over denne nyheten, som virket umulig ut fra menneskelig fornuft, men som var fullt mulig for Allah, Den Allmektige.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Allahs makt og evne til å gjøre det umulige mulig, og at ingenting er for vanskelig for Ham. Dette styrker troen på at Allah kan oppfylle sine løfter, selv når omstendighetene synes håpløse.
• Det lærer oss at Guds nåde og velsignelser kan komme på uventede måter, og at vi ikke skal miste håpet i Allahs barmhjertighet, uansett alder eller situasjon.
• Reaksjonen til Sāra – hennes undring og spontane glede – minner oss om at menneskets naturlige følelser er akseptable, men at vi alltid bør underkaste oss Allahs vilje og erkjenne at Han vet best.
• Verset oppmuntrer oss til å reflektere over Allahs mirakler i skapelsen og i livene til profetene, noe som øker vår kjærlighet til Ham og vår takknemlighet for Hans gaver.