Sure An-Najm — Vers 20

Ord som trenger forklaring:

• Manāt: Navnet på en avgud som tilhørte stammene Hudhayl og Khuza'a.
• al-thālitha: Den tredje, som refererer til at denne avguden var den tredje i rekken av de tre viktigste avgudene som araberne dyrket.
• al-ukhrā: Den andre/siste, som her brukes som et nedsettende uttrykk som betyr "den foraktede" eller "den ringe".

Tolkning av verset:

Dette verset er en fortsettelse av det forrige hvor Allah stiller spørsmål til avgudsdyrkerne om deres avguder. Her nevnes spesifikt Manāt, den tredje avguden, som ble dyrket av araberne. Verset utfordrer dem til å tenke: Har disse avgudene – al-Lāt, al-'Uzzā og Manāt – noen makt til å skade eller gagne? Kan de gi dere seier, rikdom, eller beskytte dere mot ondskap? Selvfølgelig ikke! De er bare steiner og skapninger som ikke kan gjøre noe som helst. Hvordan kan dere da sette dem som partnere til Allah, den Allmektige som skapte alt? Beskrivelsen "den tredje, den andre" (al-ukhrā) er ment å vise at denne avguden var den svakeste og mest ubetydelige av dem alle – et tydelig bevis på at de ikke fortjener noen form for tilbedelse.

Lærdommer og visdom:

• Verset lærer oss at vi må bruke fornuften vår til å vurdere det vi tror på. Hvis en avgud eller et vesen ikke kan gjøre noe verken til nytte eller skade, hvordan kan vi da tilbe den?
• Det minner oss om at Allah alene er den som fortjener tilbedelse, fordi Han er den eneste som har makt og autoritet over alt.
• Verset viser også hvor latterlig og meningsløst avgudsdyrkelse er, og hvor viktig det er å følge sannheten selv om den går imot tradisjoner og skikker.
• For muslimer i dag er dette en påminnelse om å rense sin tro (tawhid) og ikke la noe komme mellom oss og Allah – verken penger, makt, eller andre mennesker.