Sure Al-An'am — Vers 117

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «man yaḍillu»: den som villedes eller avviker fra den rette veien.
• «ʿan sabīlihi»: fra Hans vei, det vil si islams vei og rettledning.
• «al-muhtadīn»: de som er rettledet, de som følger sannheten og den rette veien.

Tolkning av verset:

Sannelig, Herren din – du som er sendebud – er den som har full kjennskap til hvem som villedes og avviker fra Hans vei, og Han er også den som kjenner best til dem som er rettledet og følger den rette sti. Ingenting av dette er skjult for Ham. Han kjenner begge gruppene fullt ut – både de som farer vill og de som er rettledet – og Han vil belønne hver enkelt etter det de fortjener. Dette verset er en trøst til profeten og de troende, og en påminnelse om at dommen til syvende og sist tilhører Allah alene, fordi Han alene har den fullkomne kunnskapen om menneskenes indre og ytre tilstand.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs kunnskap er altomfattende og fullkommen; ingenting er skjult for Ham, verken de villededes handlinger eller de rettlededes intensjoner.
• Den som har denne kunnskapen, er den eneste som har rett til å dømme og belønne – derfor skal vi overlate dommen til Allah og ikke fortvile over urettferdighet.
• Verset oppfordrer oss til å søke rettledning og være blant de rettledede, samtidig som det gir håp om at Allah ser og belønner dem som følger Hans vei.
• Det lærer oss tålmodighet og tillit til Allahs visdom, selv når vi ikke forstår hvorfor noen velger å fare vill.