Sure Al-An'am — Vers 147

Forklaring av enkeltord:

• Bā's (بَأْسُهُ): Guds straff og voldsomme gjengjeldelse.
• Al-Mujrimīn (الْمُجْرِمِينَ): Synderne, de som begår overtredelser og forbrytelser.

Tolkning av verset:

Dersom de som motsier deg, profet Muhammad, og ikke tror på det du har brakt fra din Herre – enten de er avgudsdyrkere, jøder eller andre – så si til dem, for å vekke håp og formilde deres holdning: Deres Herre er rik på nåde og barmhjertighet. Blant Hans nåde er at Han gir dere utsettelse og ikke hastverker med å straffe dere, til tross for deres fornektelse. Men si også til dem, som en advarsel og trussel: Når Hans straff først kommer, vil den ikke bli avverget fra folk som har begått synder og forbrytelser, og som har fortjent Hans vrede. Ingen vil kunne beskytte dem eller avlede straffen fra dem når den rammer.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs nåde er vidstrakt og omfatter alle Hans skapninger, selv dem som fornekter sannheten, gjennom utsettelse og mulighet til å vende om.
2. Kombinasjonen av håp og frykt er en grunnleggende metode i islamsk forkynnelse – man vekker håp til Guds nåde samtidig som man advarer mot Hans straff.
3. Guds straff er uunngåelig for de som vedvarer i synd og forbrytelser, og ingen makt kan avverge den – dette skaper ydmykhet og frykt hos den troende.
4. Budskapet til profeten er preget av tålmodighet og visdom i møte med fornektelse, og dette er en modell for hvordan muslimer bør møte motstand med mildhet og klare advarsler.
5. Verset oppmuntrer til å søke Guds nåde og barmhjertighet, samtidig som det advarer mot å fortsette i synd, noe som gjør troen levende og handlingene rettet mot Guds behag.