Sure Al-Qalam — Vers 25

Ord og uttrykk i verset:

• غَدَوْا: dro av sted tidlig om morgenen.
• حَرْدٍ: hindring, nektelse (å hindre de fattige fra å ta av frukten).
• قَادِرِينَ: i stand til (i deres egen oppfatning).

Tolkning av verset:

De dro av sted tidlig om morgenen til hagen sin, med en fast bestemmelse om å nekte de fattige og trengende fra å få noe av frukten. De trodde at de hadde full evne og kontroll til å gjennomføre dette onde forsettet, og at ingen kunne hindre dem i det. Deres handling var preget av stolthet og egoisme, og de overså Guds rettigheter over deres eiendom.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at mennesket ofte planlegger og tror at det har full kontroll over sine egne handlinger, men Gud er den som har all makt og kontroll. Det minner oss om at vi ikke skal være gjerrige med det Gud har gitt oss, og at vi skal huske på de fattige og trengende. Å hindre andre fra det som er deres rett, eller å være egoistisk med våre ressurser, fører til Guds mishag og kan føre til at velsignelsene blir tatt fra oss. Verset oppfordrer oss til å være rause og takknemlige, og til å stole på at Gud er den som gir og tar, og at vi alltid bør være ydmyke overfor Ham.