Sure Al-A'raf — Vers 165

Ord og uttrykk:

• «Nesu» betyr her «forlot» eller «ignorerte» – de lot være å følge formaningen.
• «Bæis» betyr «svært streng» eller «smertelig» straff.
• «Fasikun» betyr å overskride Guds grenser og synde åpenlyst.

Tolkning av verset:

Da de som syndet i sabbaten, forlot og ignorerte den formaningen de hadde fått – om å ikke fiske på sabbaten – og de fortsatte i sin ulydighet uten å høre på advarslene fra de fromme, reddet Gud dem som forbød det onde fra straffen. Men de som undertrykte seg selv ved å synde, ble grepet av en svært streng og smertelig straff, nettopp fordi de insisterte på sin ulydighet og ikke vendte om. Dette viser at Guds straff rammer dem som fortsetter i synd etter å ha fått klare advarsler, mens de som formaner til godhet og avstår fra ondskap, blir beskyttet av Guds nåde.

Lærdommer og visdom:

Dette verset lærer oss at det å formane til det gode og forby det onde er en stor dyd som redder en fra Guds straff. Det viser også at syndens konsekvenser er alvorlige, men at Guds barmhjertighet omfatter dem som tar avstand fra ondskap og oppfordrer andre til rettferdighet. Verset oppmuntrer oss til å stå fast på sannheten, selv når flertallet synder, og minner oss om at Gud alltid belønner de rettskafne og straffer de urettferdige med rettferdighet.